Nye norske cookie-regler fra 1. januar

 Svært mange norske nettsider er trolig på feil side av loven fra nyttår.


Med nye krav om samtykke, nytter det ikke lenger å sende brukeren gjennom en liten digital labyrint for å avslå cookies or markedsføringsformål. Illustrasjon: Opera

 Marianne Gjessing digi.noJournalist

16. des. 2024 - 07:41

Øverst i skjemaet

Nyhetsbrev

Nyhetsbrevet for IT-folk og teknologiinteresserte.

Nederst i skjemaet

Selv om ryktene har gått om at den nye ekomloven kan komme til å gjelde allerede fra nyttår en stund, er det nok en del IT-avdelinger som får det travelt.

Fredag den 13. desember gikk den nye e-komloven gjennom Kongen i statsråd. Nå er det klart at den skal gjelde fra 1. januar 2025.

Med bare én effektiv arbeidsuke igjen før loven trer i kraft, må mange gjøre endringer i både cookie-bannere og måten de setter informasjonskapsler, om de vil være på rett side av loven. Den nye ekomloven kommer nemlig med en innstramming av hva som er lovlig bruk av informasjonskapsler, populært kalt cookies.

Med innføringen av ny lov, følger Norge etter resten av Europa, og krever mye tydeligere samtykke for å spore brukere på nett. I praksis betyr det at det skal være like lett å takke nei til cookies, som å takke ja.

− Informert og utvetydig samtykke

Den største forskjellen med nye regler, er at brukeren av nettsiden må samtykke til cookies som ikke er strengt nødvendige. Som det heter i den nye loven:

− Reglene om samtykke skjerpes i forhold til gjeldende rett for å sikre at samtykke er en frivillig, spesifikk, informert og utvetydig viljesytring gitt ved en erklæring eller en tydelig bekreftelse.

Nettleserinnstillinger som godtar informasjonskapsler, og en pop-up som forteller deg at nettstedet bruker cookies, er ikke lenger godt nok. Brukeren må få ta et aktivt valg. Hva som regnes som et gyldig samtykke, følger av personvernforordningen (GDPR).

Dermed blir såkalt manipulativ design også problematisk. Med manipulativt design menes små justeringer i utseende og funksjonalitet i brukergrensesnittet, som påvirker brukerne til å velge annerledes enn de ellers ville gjort.

Svært mange norske nettsider har gjort det vanskelig for brukerne å takke nei til cookies. En stor grønn og synlig knapp med teksten «jeg forstår» eller «godta», sammen med en liten lenke med teksten «sett preferanser» er ikke lenger godt nok samtykke.

Det er imidlertid fortsatt rom for å sette cookies som kun har til formål å overføre kommunikasjon, eller som er strengt nødvendig rent teknisk, uten å be om samtykke.



Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vi eldre har behov for å være digitale – men trenger kurs og veiledning

Bilde
 En kronikk av Einar Moen, Seniornett Grenland Mange offentlige og private tjenester  er bygget på en analog plattform. Dermed blir ting mer knotete og komplisert enn det trenger. I tillegg er det ingen standard for hvor du finner informasjon, menyer og innstillinger. Og har du klart å gjøre alt riktig og trykket «send», blir du liggende våken og lure. Kom meldingen fram? Hvor vanskelig kan det være for eier av nettsted å sende bekreftelse på mottatt e-post? I app-verdenen er det enda større variasjon. Mangfold er bra, bare ikke for mye! Fordelen med digitale selvbetjeningsløsninger er at du kan bestille skattekort en lørdag kveld, sjekke hvem som eier bilen som står feilparkert på din p-plass og betale regninger i nettbanken til alle døgnets tider. Du kan bestille togbillett og laste ned lydbok, når det passer deg. Denne fordelen med det digitale er noe vi seniorer også liker. Men noen ganger trenger vi hjelp og behøver å snakke med en person. Når ektefellen plutselig fal...
Les mer

Nye funn om eldre: –⁠ Over­raskende med så store utslag (kilde: VG)

Bilde
  Hans Petter Treider  VG Et – for noen – enkelt grep i hverdagen kan redusere risikoen for kognitiv svikt med opptil 75 prosent, viser omfattende ny studie. Er du blant seniorene som bruker smarttelefonen til å oppdatere deg på siste nytt, og å holde kontakten med barn og barnebarn på Snapchat? Logger du deg med den største selvfølge inn på digipost.no, før du setter i gang oppdateringen som PC-en ber deg om? Eller er du blant dem som synes alt var bedre før, den gang brevene kom med postmannen, regningene ble betalt ved personlig oppmøte i banken, og man ellers ringte hverandre eller gikk på besøk når vi var selskapssyke? Har du skydd den digitale utviklingen som pesten, og snudd ryggen til alt, kan du risikere å måtte betale for det i alderdommen. Det viser nemlig den første store samleanalysen av hvordan bruk av digital teknologi påvirker kognitiv endring i eldre år. For å ta konklusjonen først som sist: – Det er ingen ting som tyder på at det er negativt å ti...
Les mer

Kort fortalt: Hva er KI?

Bilde
  Publisert 11.09.2024 Oppdatert 13.09.2024 Kunstig Intelligens(KI) er i vinden som aldri før, men hva er det egentlig? Her får du en kort gjennomgang av hva KI er og hvor du møter det i hverdagen. Munch inspirert illustrasjon – KI generert   Kunstig intelligens (KI)  er som å gi datamaskiner evnen til å “tenke” og “lære” på en måte som ligner på mennesker. Tenk på det som å lære en robot å gjøre ting som mennesker gjør, men ved hjelp av dataprogrammer. 1.       Lære av erfaring : Akkurat som mennesker lærer av erfaringer, kan KI-systemer lære av data. For eksempel hvis du viser en KI mange bilder av katter, kan den lære å gjenkjenne en katt i et nytt bilde. 2.     Forstå språk : KI kan også lære å forstå og svare på menneskelig språk. Dette er det som skjer når du snakker med en stemmeassistent som Siri eller Alexa (fra henholdsvis Apple og Google). 3.      Gjenkjenne mønstre : KI er veldig god ...
Les mer