Seniornett Grenland - sammen for digital mestring

    © Shutterstock Svindel via sms – såkalt «smishing» – er i kraftig vekst. Her lærer du å gjennomskue falske meldinger og unngå å klikke på farlige lenker. Svindel via sms – såkalt «smishing» – er i kraftig vekst. I denne siste leksjonen lærer du å gjennomskue falske meldinger og unngå å klikke på farlige lenker. De fleste har etter hvert lært seg å være på vakt mot mistenkelige e-poster i innboksen. Heldigvis fanger datamaskinens spamfiltre opp det meste, og vi har utviklet en sunn skepsis overfor merkelige digitale brev. De kriminelle har imidlertid funnet en ny og svært effektiv vei rett inn i lommen din, nemlig via sms-meldinger rett på mobilen. Denne formen for sms-svindel kalles «smishing» på fagspråket – altså en sammentrekning av ordene «sms» og «phishing». Smishing har på mange måter blitt et enda mer effektivt våpen for svindlerne enn tradisjonell e-post. Det skyldes ganske enkelt at vi ofte er langt mindre på vakt når vi bruker mobilen. Kanskje leser...

  AI forutser hoftebrudd år før de skjer: Fanger syv ganger flere risikopasienter enn dagens screening En ny svensk AI-modell kan peke ut hvem som ligger an til å brekke hofta, flere år før bruddet skjer. Emil Frøkjær Martesen Teksiden Modellen heter FRACTURE-ML og er utviklet av forskere ved Sahlgrenska Akademien ved Göteborgs universitet. Den bruker kun opplysninger som allerede ligger i nasjonale helseregistre, og trenger verken legebesøk, spørreskjema eller røntgenbilder for å regne ut risikoen. Studien ble  publisert i PLOS Medicine 27. august 2026  og bygger på data fra 3.542.647 svensker over 50 år, fulgt i median 9,04 år. I løpet av perioden fikk 142.327 av dem et hoftebrudd. Slår dagens screening syv til én Forskerne testet innledningsvis 139.980 mulige variabler, alt fra sykehusdiagnoser og reseptmedisiner til kirurgiske inngrep og sosioøkonomiske forhold. Den fulle modellen bruker 2.500 variabler, mens en forenklet versjon klarer seg med 35. Presis...

  © Shutterstock   Du har sikkert opplevd at en venn plutselig publiserer merkelige annonser eller andre kryptiske innlegg på Facebook, eller at du mottar en underlig melding fra vedkommende på Messenger. Det er ofte et tegn på at kontoen er blitt hacket. Når noen kaprer Facebook- eller Instagram-kontoen din, mister du i verste fall tilgang til bilder, meldinger og minner du har samlet gjennom mange år. Enda verre er det at svindleren kan bruke navnet og profilen din til å sende falske lenker til venner, lure familiemedlemmer eller forsøke å stjele identiteten din. Har du først mistet kontrollen over kontoen, kan det være både vanskelig og tidkrevende å få den tilbake. Derfor lønner det seg å sikre den på forhånd. 1. Sjekk personvern- og sikkerhetsinnstillingene Har du en åpen Facebook-profil, kan alle se store deler av det du deler. Det gjelder dessverre også svindlere, som kan bruke opplysningene mot deg. Åpne profiler gjør det enklere å samle informasjon...

  Klar beskjed fra forbrukerøkonom Magne Gundersen: Denne knappen skal du  aldri  trykke på når du handler i utlandet. VELG RIKTIG: Du må aldri velge å betale med norsk valuta på betalingsterminaler i utlandet. Foto: Heiko Junge / NTB Martin Kynningsrud   Størbu Dagbladet Kort fortalt Nordmenn bør velge lokal valuta i utlandet. Norske kroner gir ofte dårligere vekslingskurs. Magne Gundersen målte tap på 1,31 til 5,61 prosent. En familie kan tape over 2300 kroner. Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide. Du står i kassa på en restaurant i Spania eller i en klesbutikk i Frankrike, og betalingsterminalen stiller det tilsynelatende uskyldige spørsmålet: Vil du betale i norske kroner eller lokal valuta? Mange nordmenn trykker instinktivt på det norske flagget, det føles tryggest å se beløpet i kroner og øre man kjenner, men det valget kan koste langt mer enn du tror. Aldri trykk her På ferie i sommer har forbrukerøkonom Mag...