Vi eldre har behov for å være digitale – men trenger kurs og veiledning

 En kronikk av Einar Moen, Seniornett Grenland

Mange offentlige og private tjenester er bygget på en analog plattform. Dermed blir ting mer knotete og komplisert enn det trenger. I tillegg er det ingen standard for hvor du finner informasjon, menyer og innstillinger. Og har du klart å gjøre alt riktig og trykket «send», blir du liggende våken og lure. Kom meldingen fram? Hvor vanskelig kan det være for eier av nettsted å sende bekreftelse på mottatt e-post? I app-verdenen er det enda større variasjon. Mangfold er bra, bare ikke for mye!

Fordelen med digitale selvbetjeningsløsninger er at du kan bestille skattekort en lørdag kveld, sjekke hvem som eier bilen som står feilparkert på din p-plass og betale regninger i nettbanken til alle døgnets tider. Du kan bestille togbillett og laste ned lydbok, når det passer deg. Denne fordelen med det digitale er noe vi seniorer også liker.

Men noen ganger trenger vi hjelp og behøver å snakke med en person. Når ektefellen plutselig faller fra, er det mye å passe på. Hvor begynner du og hvem skal du kontakte? Å høre en trygg og varm stemme som hjelper deg videre er kanskje det som gjør at opplevelsen av å miste sin nærmeste ikke blir like belastende som det har vært de siste årene.

Å ha, og holde vedlike, digital kompetanse er nesten uavhengig av alder. Vi må øve for å bli gode! Stadig flere 90-åringer bruker smarttelefon, har e-post og nettbank. Mens en 55-åring med en demens-diagnose ikke lenger klarer å bruke et nettbrett eller pc. Det er flere eldre enn yngre som sliter med å bruke digitale verktøy og tjenester. Blant de med lav digital kompetanse finner vi foruten eldre også enkelte innvandrergrupper og unge, som er gode «på data», men likevel ikke finner frem fordi de mangler forvaltningskompetanse.

Utfordringen er ofte mangel på digital kompetanse. 3% - 4% av innbyggerne er ikke-digitale. I tillegg er 8% - 10% digitale, men bruker telefon, nettbrett og pc i mindre grad og er derfor utrygge i møtet med digitale løsninger. I dagens samfunn vil derfor mange falle utenfor og det blir et utilsiktet «digitalt klasseskille». Utfordringen ligger naturligvis i nærmiljøet, hos politikerne og kommunene. Her er det etablert Digihjelpen i biblioteker og servicetorg for å kunne bidra til basisopplæring en til en for de som tar kontakt. Spørsmålet er naturligvis hvordan nå ut til alle innbyggere som har behov for hjelp og bistand.

Gode brukervennlige digitale løsninger er viktig for at borgerne, uavhengig av alder, kan bruke tjenestene på en trygg og sikker måte. Det må også finnes et likeverdig tilbud til de som ikke behersker digitale verktøy eller løsninger.

Jo eldre vi blir, jo mer utfordrende er det å lære nye ting. Og utviklingen innenfor det digitale går fort. Derfor må vi bygge ut og tilby veiledning, kurs og hjelp til seniorer, slik at de klarer å henge med.

Og vi trenger møteplasser lokalt der seniorer kan få hjelp, kurs og støtte i å bruke digitale verktøy og tjenester.

Seniornett Grenland er en slik møteplass.

(Aktuell kilde: Handlingsplan for auka inkludering i eit digitalt samfunn, Kommunal- og distriktsdepartementet 2023)