Nye funn om eldre: – Overraskende med så store utslag (kilde: VG)
Et – for noen – enkelt grep i hverdagen kan redusere risikoen for kognitiv svikt med opptil 75 prosent, viser omfattende ny studie.
Er du blant seniorene som bruker smarttelefonen
til å oppdatere deg på siste nytt, og å holde kontakten med barn og barnebarn
på Snapchat? Logger du deg med den største selvfølge inn på digipost.no,
før du setter i gang oppdateringen som PC-en ber deg om?
Eller er du blant dem som synes alt var bedre før,
den gang brevene kom med postmannen, regningene ble betalt ved personlig
oppmøte i banken, og man ellers ringte hverandre eller gikk på besøk når vi var
selskapssyke?
Har du skydd den digitale utviklingen som pesten,
og snudd ryggen til alt, kan du risikere å måtte betale for det i alderdommen.
Det viser nemlig den første store samleanalysen av hvordan bruk av digital
teknologi påvirker kognitiv endring i eldre år.
For å ta konklusjonen først som sist:
– Det er ingen ting som tyder på at det er
negativt å tilbringe tid i selskap med PC-en, nettbrettet eller smarttelefonen.
Tvert imot ser vi en vesentlig beskyttende effekt med tanke på kognitiv svikt
ved bruk av digitale medier.
Det forteller professor Geir Selbæk, som er en av
Norges fremste demensforskere og i tillegg forskningsleder ved Nasjonalt senter
for aldring og helse.
<-Geir
Selbæk
Demensforsker
– Overrasker dette deg?
– Konklusjonen overrasker meg ikke. Men at det var
så store og tydelige utslag, er overraskende, medgir han.
Wenche Halsen er leder i Senteret for et
aldersvennlig Norge, og har på oppfordring fra VG lest analysen.
– Den viser ikke bare at bruk av digitale enheter
kan bidra til å redusere kognitiv svekkelse. Den viser også at eldre har evner
til å lære seg å bruke moderne, digitalt utstyr. Det er et viktig funn siden
digitaliseringen påvirker alle samfunnsområder, forteller hun.
På nett – fysisk og psykisk
Vi skal komme tilbake til Wenche Halsen etter hvert, men først skal vi
se nærmere på rapporten i selskap med Geir Selbæk. Den er
publisert i Nature Human Behaviour, et britisk akademisk tidsskrift
som ifølge professoren er trygt plassert i elitedivisjonen i
vitenskapsverdenen.
Samleanalysen består av 57 enkeltstudier der man
har undersøkt ulike aspekter ved bruk av PC, internett og smarttelefon – og en
kombinasjon av disse tre – og studert hvorvidt bruk av disse ville øke eller
redusere risikoen for kognitiv svekkelse.
Foto: fizkes / Shutterstock
Totalt er over 411 000 mennesker blitt fulgt.
Deltagerne er blitt delt inn i to grupper: Den ene har i svært liten grad brukt
digital teknologi i hverdagen, mens den andre har i vesentlig større grad tatt
slik teknologi i bruk.
Den nedre aldersgrensen blant de undersøkte var 50
år. Gjennomsnittsalderen var 68,7 år.
– Med andre ord snakker vi om en generasjon som
ikke hadde digital teknologi rundt seg i barndommen, som i større eller mindre
grad har måttet forholde seg til dette senere i livet, og som nå har nådd en
alder hvor risikoen for ulike former for kognitiv svekkelse er økende. Det er
første gang dette har latt seg måle i en så stor skala, forteller Selbæk, som
redegjør for de viktigste funnene:
- De
som hadde tatt i bruk digital teknologi, var i stand til å opprettholde en
bedre kognitiv helse og hadde mellom 44 og 75 prosent mindre risiko for å
utvikle kognitiv svikt enn de som ikke hadde tatt i bruk dette.
- Den kognitive svikten – når den først
kom – utviklet seg langsommere hos de som hadde digital kompetanse, enn de
som ikke hadde det.
Katter og solnedganger
For ordens skyld: Hvor stor den kognitive
gevinsten man eventuelt har tilegnet seg er, kan avhenge av hva man har
foretatt seg på nettet.
Samlestudien viser ikke en klar positiv effekt ved
bruk av sosiale medier. Hvis aktiviteten har begrenset seg til å se på
kattevideoer, eller tråle Facebook på jakt etter solnedganger, er det ikke
sikkert man legger særlig mange kognitive plusspoeng til det store regnskapet.
Foto: hapabapa / Getty Images
– Med mindre stressnivået, som ellers kunne
utgjort en risiko for den kognitive helsen, synker som en sten av å se på
kattevideoer og solnedganger, er nok denne effekten mindre, understreker
professoren.
Det er med andre ord neppe tankeflukten og
tidtrøyten som Facebook og andre sosiale medier gir oss, som bidrar til bedre
kognitiv helse.
Det er – dessverre – det som av mange nok
oppfattes som kjedelig, uinteressant eller komplisert som har størst effekt:
Som for eksempel å installere en ny programvare, skaffe oss et nytt
passord, fylle ut et skjema digitalt eller navigere rundt i nettbanken på jakt
etter dokumentasjon til skattemeldingen – som også må sendes inn digitalt.
Men hvorfor bidrar nettopp slike ting til å styrke
oss kognitiv, og ikke kattevideoer eller solnedganger?
Professor Geir Selbæk forteller at det er tre
hovedforklaringer, som på sett og vis også går hånd i hånd:
1. Uansett hvor fine kattene og solnedgangene
måtte være, er det sovemedisin for hjernen. Det utfordrer ikke en eneste
hjernecelle. Skal hjernen trenes, må den lære noe den ikke kan.
Foto: Getty Images/iStockphoto
Et nytt språk er ofte blitt brukt som eksempel.
Men også dette har sine begrensninger: Når du har lært dette språket, bestiller
du deg favorittpastaretten og favorittvinen din på en italiensk restaurant uten
at det krever særlig hjernevirksomhet.
Den digitale verdenen er derimot langt mer
dynamisk: Du må hele tiden holde deg oppdatert for ikke å sakke akterut. Skrur
du på PC-en og får beskjed om at det trengs en oppdatering, må du vite hvordan
du skal gjøre dette for å komme videre. Det ligger en kontinuerlig
læringsprosess i dette.
Kognitiv reservekapasitet
Når det innføres et nytt dataprogram på jobben, er
vi tvunget til å lære oss en ny måte å utføre arbeidsoppgavene på. Da er det
lett å gå i mental vranglås. Geir Selbæk oppfordrer oss til i stedet å se på
det som en mulighet til ekstra hjernetrim – fremfor å se på omleggingen som
heft og plunder.
– Og det kan du med hånden på hjertet si at du gjør?
– Jeg er absolutt ingen helgen i så måte. Jeg kan
gjerne brumme når dataprogrammet jeg endelig følte at jeg behersket til fulle,
skal erstattes av et nytt. Men jeg prøver i hvert fall å si til meg selv at
dette har jeg faktisk godt av å sette meg inn i. Jeg har studert demens og
kognitiv svekkelse så lenge at jeg vet at slike utfordringer er noe av den
beste hjernetrimmen som finnes. Det bidrar blant annet til at vi opparbeider
oss det vi kaller kognitiv reservekapasitet.
Foto: fizkes / Shutterstock
– Og det betyr?
– At vi har noe i bakhånd. Gitt at to hjerner i
utgangspunktet er helt like, vil personen med hjernen som har opparbeidet seg
en kognitiv reservekapasitet, tåle bedre å bli gammel. Det mest innlysende
eksempelet på dette, er utdanning: Jo flere års utdanning, desto mindre risiko
for demens. Denne samlestudien viser at digital teknologi trolig har den samme
effekten på hjernen.
2. Den andre sannsynlige forklaringen til at
digital kompetanse reduserer risikoen for kognitiv svikt, er at den digitale
kompetansen også bidrar til økt sosial aktivitet.
– Et eksempel er min egen mor: Hun treffer
søstrene sine på Facebook, og barn og barnebarn på Snapchat. Det holder henne
mentalt aktiv. Fra tidligere forskning vet vi at sosial aktivitet minsker
risikoen for kognitiv svekkelse.
3. Den tredje forklaringen, er at bruk av digital
teknologi til en viss grad kan kompensere for at vi er på vei til å svikte
kognitivt. Geir Selbæk forklarer:
– Tør du ikke sette deg bak rattet og kjøre til
byen – ikke fordi du er redd for å havne i grøften, men fordi du tenker at du
ikke vil finne frem i mylderet – vil du kunne ha et stort fortrinn dersom du
vet hvordan Google Maps, eller en annen form for GPS, fungerer. Det gjør at du
kan få til ting som du ellers ikke ville våget deg ut på. Se på det som et
stillas du bygger rundt deg, og som gjør at du greier mer enn den kognitive
kapasiteten din egentlig skulle tilsi, forklarer han.
Kvinner skiller seg positivt ut
Men hvordan kan man være så sikker på at det
nettopp er bruk av digital teknologi som utsetter og/eller bremser utviklingen
av den kognitive svekkelsen? Eldre som er fortrolig med det digitale, er vel
gjerne de med høy utdannelse, høy inntekt, bedre helse ... altså de som scorer
høyt også på andre områder?
Foto: Getty Images/iStockphoto
Geir Selbæk medgir at dette har vært et av
ankepunktene blant de som så langt har kommentert resultatene – men som ikke
har tatt seg bryet med å sette seg inn i hvordan studiene er blitt gjennomført.
– Det er riktig at de med høyere utdanning, har
bedre helse – inkludert kognitiv helse – enn de med få års skolegang. Dette er
det imidlertid blitt justert for i studien, nettopp ved å kartlegge skolegangen
til hver deltager. Den kognitive effekten vi ser, er derfor uavhengig av dette.
Den samme justeringen er gjort for en rekke andre forhold som kan påvirke
sammenhengen mellom bruk av digital teknologi og risiko for kognitiv svikt.
På slutten av 1970-tallet, da en del av disse
deltagerne stiftet familie, var det ikke uvanlig at kvinner fremdeles var
hjemmeværende – i hvert fall så lenge barna var små.
Mennene dro på jobb, og ble etter hvert
introdusert for den nye, digitale verdenen. Har dette bidratt til å gi mennene
en større kognitiv reservekapasitet som de kan dra nytte av nå som de begynner
å bli gamle?
– Det er mulig at menn sitter på en større
kognitiv reservekapasitet enn kvinner når de går inn i pensjonstilværelsen, men
kvinner ser ut til å utligne denne forskjellen raskt. Vi ser ofte at menn – når
de forlater arbeidslivet – har større problemer med å fylle tomrommet som
oppstår – enn det kvinner har. Derfor tar en del menn seg heller ikke bryet med
å fortsette å tilegne seg ny kunnskap, og sakker akterut. Kvinner, derimot, er
flinkere til å tilegne seg ny kunnskap selv etter at de har gått over i pensjonistenes
rekker. De er også flinkere til å pleie og utvide det sosiale nettverket.
Bidrar til økt livskvalitet
Wenche Halsen i Senteret for et aldersvennlig
Norge medgir at dagens eldre har vært gjennom store omveltninger når det kommer
til det digitale, at utviklingen kan oppleves overveldende, men at det er
viktig å henge med.
<-Wenche
Halsen
– Mestrer man dette, får man muligheten til å ta
del i samfunnet og være en del av et sosialt fellesskap. Digital deltagelse
bidrar til økt livskvalitet. Økt kunnskap gir også en tryggere digital ferdsel,
forklarer hun.
Halsen understreker at eldre er en sammensatt
gruppe med høyst ulike behov.
– Selvsagt hviler det et ansvar på hver enkelt om
å henge med i timen. Men de eldre skal ikke ha alt ansvaret alene: Aktørene som
har med denne utviklingen å gjøre, har også et ansvar – og må jobbe aktivt for
å få til en så inkluderende digitalisering som mulig. Det handler blant annet
om brukervennlighet. Digital inkludering er en del av løsningen når vi blir
stadig flere eldre som skal bo trygt hjemme. Det motsatte vil være en stor
utfordring og et demokratisk problem. Jo mer brukervennlig, desto flere vil
kunne ta del i den digitale hverdagen i årene som kommer, konkluderer hun
Kommentarer
Legg inn en kommentar