Ikke alle eldre er på nett

I en stadig mer digitalisert verden, må velferdsstaten ta høyde for en brukergruppe som ikke er digital.

Det er urovekkende at våre frivillige ser flere og flere som trenger praktisk hjelp til viktige digitale oppgaver, som kommunene ikke har kapasitet til å bistå med, skriver Kaia Vedlog Kveen. (Illustrasjonsfoto) (Foto: Gorm Kallestad/NTB)

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av Kaia Vedlog Kveen, fagrådgiver for program eldre i Røde Kors

Publisert: 10 oktober 2023Sist oppdatert: 10 oktober 2023

Mens mange av oss er bekymret for krig, renter og prisvekst, er det én annen bekymring som troner på topp for de eldste i samfunnet.

– Jeg får ikke kontakt med omverdenen, forteller én av mange eldre som Røde Kors har snakket med den siste tida om hvilke bekymringer de har i hverdagen.

Det er ikke krigen i Europa, strømprisene eller galopperende matpriser som gjør de eldste av oss mest engstelige. Det er frykten for digitalt utenforskap.

Mobilen er ikke så lett å forstå, sier mange av de vi har snakket med. Hele 35 prosent av de over 70 år sier at de er sterkt eller ganske bekymret for ny teknologi og digitalisering av samfunnet. Det viser en landsdekkende spørreundersøkelse Opinion har gjennomført på vegne av Røde Kors.

Kaia Vedlog Kveen er fagrådgiver for program eldre i Røde Kors. (Røde Kors)

Dette er høye og urovekkende tall. Frykten for digitalisering handler ikke bare om at bestefar sliter med å ringe barnebarnet på Facetime eller at din voksne tante ikke skjønner forskjellen på Tiktok og Telegram.

Det er spesielt tilgangen til helsehjelp vi bør være bekymret for. Tilgangen til helsehjelp kan i dag være truet om du ikke er digital.

Alle deler av samfunnet er digitalisert, eller i ferd med å bli det. Velferdsstaten er ikke noe unntak. Hvis du som pasient trenger hjelp fra helsevesenet, skal du helst ta kontakt via Helsenorge.no.

Ønsker du å reservere deg mot dette, møtes du av et digitalt skjema der du kan reservere deg. Alt dette krever kompetanse og ferdigheter som ikke alle har.

Røde Kors er redd for at viktig informasjon ikke når frem til personer som av ulike grunner ikke kan benytte seg av digitale tjenester. Blodprøvesvar, timeinnkallinger, resepter og journaldokumenter fra sykehus og lege kan være eksempler på informasjon som gis, men som ikke mottas i andre enden.

Tofaktor-autentisering, bank-id og biometrisk identifisering er for mange uforståelig og et gigantisk hinder.

Frykten for digitalisering handler ikke bare om at bestefar sliter med å ringe barnebarnet på Facetime.

Vi blir stadig flere eldre, og heldigvis lever mange av oss lenger enn før. Fram mot 2035 er det ventet at befolkningen over 75 år vil øke med hele 45 prosent. Det betyr at det om bare tolv år vil være om lag 285.000 flere seniorer over 67 år enn det er i dag, ifølge Navs analyser.

Med høyere levealder øker også sjansen for å utvikle en demenssykdom. I et stadig mer presset helsevesen, er Røde Kors bekymret for at eldre med utfordringer knyttet til den digitale velferdsstaten, ikke får den hjelpen de har rett på.

Dette er også noe frivilligheten erfarer. Over hele landet får frivillige besøksvenner fra Røde Kors stadig flere spørsmål om praktisk hjelp av de eldre de besøker. Besøksvennen er et sosialt tilskudd i hverdagen, og bidrar med samtale og tilstedeværelse.

Det er urovekkende at våre frivillige ser flere og flere som trenger praktisk hjelp til viktige digitale oppgaver, som kommunene ikke har kapasitet til å bistå med.

Slik kan det ikke være.

Det er et faresignal at flere ikke får hjelpen de trenger når funksjonsnivået går ned. Dette gjelder spesielt for eldre som bor alene. Vi vet dessverre at mange eldre ikke får den hjelpen de trenger fra kommunen.

I en stadig mer digitalisert verden, må velferdsstaten ta høyde for en brukergruppe som ikke er digital. Retten til helsehjelp må ivaretas også for personer som ikke har tilgang på digital informasjon.