Harald Blåtann (født ca. 930,død ca. 985) og den digitale verden

Harald 1 Blåtann, sønn av Gorm den gamle (konge over Jylland), regnes som den første kongen som hersket over hele Danmark ca. 950-985 og deler av Norge. 

Han var blant annet kjent for sine diplomatiske forhandlinger, som la grunnen for at forskjellige parter kunne inngå handel med hverandre. Dessuten hadde han sterke kommunikasjonsevner.

I 1996 ble de store teknologiselskapene Intel, Ericsson, Nokia og Toshiba enige om å skape en felles standard for trådløs overføring mellom datamaskiner og mobiltelefoner.

At den nye oppfinnelsen ble oppkalt etter en dansk vikingkonge var overraskende.

Teknologien var riktig nok utviklet i Lund, som ifølge tradisjonen ble grunnlagt av Harald Blåtanns sønn, Svein Tjugeskjegg, men navneforslaget kom faktisk fra amerikanske Jim Kardach på Intel.

Han hadde lest Frans G. Bengtssons roman Røde Orm og var fascinert av Harald Blåtann. Akkurat som han "forente Skandinavia" tenkte Kardach at firmaene ble forent rundt en ny teknologisk standard.

Dette er symbolet for Bluetooth. Bluetooth-enheter har et gjenkjennelig logo på emballasjen eller på selve enheten. Da vises Bluetooth symbolet i hvit, inne i en blå form.

Bluetooth er en protokoll for trådløs overføring av data, hovedsakelig over korte avstander. Bluetooth har som hovedhensikt å være et trådløst alternativ til kablet dataoverføring.

Bluetooth er ikke begrenset til datautstyr, og kan benyttes i en rekke forbindelser i privathus eller offentlige arealer der det er lite hensiktsmessig å legge opp kabler, for eksempel til høyttalere fra et stereoanlegg. Båndbredden er imidlertid for smal til å overføre video. Bluetooth brukes blant annet til å koble mobiltelefoner til PC og hodetelefoner, til trådløse mus og tastaturer for datamaskiner, og til trådløs tilkopling av skrivere og ikke minst telefondelen i biler


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vi eldre har behov for å være digitale – men trenger kurs og veiledning

Bilde
 En kronikk av Einar Moen, Seniornett Grenland Mange offentlige og private tjenester  er bygget på en analog plattform. Dermed blir ting mer knotete og komplisert enn det trenger. I tillegg er det ingen standard for hvor du finner informasjon, menyer og innstillinger. Og har du klart å gjøre alt riktig og trykket «send», blir du liggende våken og lure. Kom meldingen fram? Hvor vanskelig kan det være for eier av nettsted å sende bekreftelse på mottatt e-post? I app-verdenen er det enda større variasjon. Mangfold er bra, bare ikke for mye! Fordelen med digitale selvbetjeningsløsninger er at du kan bestille skattekort en lørdag kveld, sjekke hvem som eier bilen som står feilparkert på din p-plass og betale regninger i nettbanken til alle døgnets tider. Du kan bestille togbillett og laste ned lydbok, når det passer deg. Denne fordelen med det digitale er noe vi seniorer også liker. Men noen ganger trenger vi hjelp og behøver å snakke med en person. Når ektefellen plutselig faller fra,
Les mer

Handlingsplan for auka inkludering i eit digitalt samfunn. Tar "våre" kommuner tak i utfordringen?

Bilde
  Det er et håp om at det offentlige gjør noe med de digitale utfordringene mange opplever i vårt samfunn. Med så stort andel av befolkningen som er ikke-digitale og en enda større andel som er digitalt usikre vil det utvikles et skille i kompetanse og kunnskap. Når det forventes at bruk av digitale løsninger blir like viktige som å kunne lese og skrive, vil store deler av befolkningen holdes utenfor  dersom også de lokale myndighetene står "på stedet hvil". Lenken til rapporten finner du her. Nedenfor gjengis forordet i rapporten: 1  Forord Digitalisering gir nye moglegheiter, også moglegheiter for å inkludere fleire i fellesskapet. Men viss vi ikkje legg til rette for at flest mogleg skal delta etter evne, risikerer vi å bidra til digital utanforskap. Digitalisering er eit middel til å inkludere fleire i samfunnet, ikkje eit mål i seg sjølv. Vi har ansvar for å levere offentlege tenester til alle, også til dei som ikkje kan eller ønsker å bruke digitale verktøy og tenester.
Les mer

Stadig flere trenger hjelp. Fra Telemarksavisa 18.03.2023

Bilde
  Stadig flere trenger hjelp: – Mange har angst for å trykke på en melding   BEKYMRET: Einar Moen i Seniornettet Grenland frykter flere eldre blir hengende etter i samfunnet. Foto: Privat 18.03.23 18:05   Pernille Aubert Gilje GRENLAND: Einar Moen mener eldre blir skvist ut av et digitalt samfunn og at kommunene ikke tar ansvaret for det. Stadig flere kommer til han for å få hjelp. På hvilken måte hadde det preget deg om du ikke kunne håndtere nettbanken? Eller hvis du ikke kunne gått inn i Helse Norge eller Pasient Sky for å bestille deg en ny legetime eller en resept? Du skal ta toget til Tønsberg, men ikke kan bestille og betale for togbilletten i Vy-appen? – Det er en rekke situasjoner enkelte kommer opp i, sier Einar Moen i Seniornett Grenland. Av Grenlands 120 000 innbyggere, er fire prosent av dem totalt ikke-digitale. Moen forteller at det er stadig flere som finner veien til Seniornett Grenland for å få hjelp. Hittil i år har de fått 15–20 nye medlemmer. Mang
Les mer