Bankene advarer: Eldre mest utsatt for sosial manipulasjon

 

Kilde: KI/Einar Moen

Sosial manipulasjon er psykologiske taktikker brukt for å lure folk til å gi fra seg sensitiv informasjon eller utføre handlinger de ellers ikke ville gjort, ofte for økonomisk gevinst eller systemtilgang, ved å spille på følelser som tillit, frykt, nysgjerrighet og hastverk. Det utnytter menneskelige svakheter og er en sentral del av phishing og annen nettkriminalitet, hvor angripere utgir seg for å være fra legitime kilder (banker, IT-avdelinger, etc.) for å omgå teknisk sikkerhet. 

Hvordan det fungerer
Angripere bruker ulike metoder for å manipulere mennesker:

• Phishing: Falske e-poster, meldinger eller pop-ups som ser ut til å komme fra kjente aktører (bank, Skatteetaten, etc.) for å få deg til å klikke på lenker og oppgi data
• Falsk autoritet: Utgir seg for å være en autoritet (f.eks. IT-tekniker, direktør) for å kreve informasjon eller handling.
• Preteksting: Lages en falsk historie (f.eks. en veldedighetsauksjon) for å få deg til å avsløre opplysninger.
• Fristelser og trusler: Bruker tilbud om penger, gaver, eller trusler (f.eks. om spredning av private bilder) for å skape hastverk og få deg til å handle irrasjonelt. 

Eksempler på mål

• BankID, passord, personnummer.
• Informasjon om IT-systemer.
• Tilgang til bedriftshemmeligheter. 

Hvordan beskytte deg

• Stopp og tenk: Vær skeptisk til uventede henvendelser, spesielt de som ber om personlig informasjon eller haster.
• Verifiser avsender: Dobbeltsjekk avsenderen ved å bruke andre kanaler, f.eks. ringe banken direkte.
• Vær bevisst på følelser: Svindlere spiller på frykt, tillit, nysgjerrighet og fristelser; vær obs på dette.
• Ikke klikk på ukjente lenker.
• Meld fra: Hvis du er usikker, spør en kollega, leder eller kontakt avsenderen via en annen kanal.