Nye funn om eldre: – Overraskende med så store utslag
Et – for noen – enkelt grep i hverdagen kan redusere risikoen for
kognitiv svikt med opptil 75 prosent, viser omfattende ny studie.
Foto:
Getty Images/iStockphoto
- Hans Petter
Treider - vg
Oppdatert
lørdag 24. mai 2025 kl. 10:23
Kortversjonen
- En ny studie viser at bruk av digitale
medier kan redusere risikoen for kognitiv svikt med opptil 75 % hos eldre.
- Professor
Geir Selbæk forklarer at digital kompetanse kan bidra til bedre kognitiv
helse.
- Wenche
Halsen understreker viktigheten av digital inkludering for å øke
livskvaliteten blant eldre.
Vis mindre
Er du blant seniorene som bruker smarttelefonen til å oppdatere deg på
siste nytt, og å holde kontakten med barn og barnebarn på Snapchat? Logger du
deg med den største selvfølge inn på digipost.no, før du setter i gang
oppdateringen som PC-en ber deg om?
Eller er du blant dem som synes alt var bedre før, den gang brevene kom
med postmannen, regningene ble betalt ved personlig oppmøte i banken, og man
ellers ringte hverandre eller gikk på besøk når vi var selskapssyke?
Har du skydd den digitale utviklingen som pesten, og snudd ryggen til
alt, kan du risikere å måtte betale for det i alderdommen. Det viser nemlig den
første store samleanalysen av hvordan bruk av digital teknologi påvirker
kognitiv endring i eldre år.
For å ta konklusjonen først som sist:
– Det er ingen ting som tyder på at det er negativt å tilbringe tid i
selskap med PC-en, nettbrettet eller smarttelefonen. Tvert imot ser vi en
vesentlig beskyttende effekt med tanke på kognitiv svikt ved bruk av digitale
medier.
Det forteller professor Geir Selbæk, som er en av Norges fremste
demensforskere og i tillegg forskningsleder ved Nasjonalt senter for aldring og
helse.
Geir Selbæk
Demensforsker
– Overrasker dette deg?
– Konklusjonen overrasker meg ikke. Men at det var så store og tydelige
utslag, er overraskende, medgir han.
Wenche Halsen er leder i Senteret for et aldersvennlig Norge, og har på
oppfordring fra VG lest analysen.
– Den viser ikke bare at bruk av digitale enheter kan bidra til å
redusere kognitiv svekkelse. Den viser også at eldre har evner til å lære seg å
bruke moderne, digitalt utstyr. Det er et viktig funn siden digitaliseringen
påvirker alle samfunnsområder, forteller hun.
På nett – fysisk og psykisk
Vi skal komme tilbake til Wenche Halsen etter hvert, men først skal vi
se nærmere på rapporten i selskap med Geir Selbæk. Den er
publisert i Nature Human Behaviour, et britisk akademisk tidsskrift
som ifølge professoren er trygt plassert i elitedivisjonen i
vitenskapsverdenen.
Samleanalysen består av 57 enkeltstudier der man har undersøkt ulike
aspekter ved bruk av PC, internett og smarttelefon – og en kombinasjon av disse
tre – og studert hvorvidt bruk av disse ville øke eller redusere risikoen for
kognitiv svekkelse.
Foto:
fizkes / Shutterstock
Totalt er over 411 000 mennesker blitt fulgt. Deltagerne er blitt delt
inn i to grupper: Den ene har i svært liten grad brukt digital teknologi i
hverdagen, mens den andre har i vesentlig større grad tatt slik teknologi i
bruk.
Den nedre aldersgrensen blant de undersøkte var 50 år.
Gjennomsnittsalderen var 68,7 år.
– Med andre ord snakker vi om en generasjon som ikke hadde digital
teknologi rundt seg i barndommen, som i større eller mindre grad har måttet
forholde seg til dette senere i livet, og som nå har nådd en alder hvor
risikoen for ulike former for kognitiv svekkelse er økende. Det er første gang
dette har latt seg måle i en så stor skala, forteller Selbæk, som redegjør for
de viktigste funnene:
- De som hadde tatt i
bruk digital teknologi, var i stand til å opprettholde en bedre kognitiv
helse og hadde mellom 44 og 75 prosent mindre risiko for å utvikle
kognitiv svikt enn de som ikke hadde tatt i bruk dette.
- Den
kognitive svikten – når den først kom – utviklet seg langsommere hos de
som hadde digital kompetanse, enn de som ikke hadde det.
Katter og solnedganger
For ordens skyld: Hvor stor den kognitive gevinsten man eventuelt har
tilegnet seg er, kan avhenge av hva man har foretatt seg på nettet.
Samlestudien viser ikke en klar positiv effekt ved
bruk av sosiale medier. Hvis aktiviteten har begrenset seg til å se på
kattevideoer, eller tråle Facebook på jakt etter solnedganger, er det ikke
sikkert man legger særlig mange kognitive plusspoeng til det store regnskapet.
– Med mindre stressnivået, som ellers kunne utgjort en risiko for den
kognitive helsen, synker som en sten av å se på kattevideoer og solnedganger,
er nok denne effekten mindre, understreker professoren.
Det er med andre ord neppe tankeflukten og tidtrøyten som Facebook og
andre sosiale medier gir oss, som bidrar til bedre kognitiv helse.
Det er – dessverre – det som av mange nok oppfattes som kjedelig,
uinteressant eller komplisert som har størst effekt:
Som for eksempel å installere en ny programvare, skaffe oss et nytt
passord, fylle ut et skjema digitalt eller navigere rundt i nettbanken på jakt
etter dokumentasjon til skattemeldingen – som også må sendes inn digitalt.
Men hvorfor bidrar nettopp slike ting til å styrke oss kognitiv, og
ikke kattevideoer eller solnedganger?
Professor Geir Selbæk forteller at det er tre hovedforklaringer, som på
sett og vis også går hånd i hånd:
1. Uansett hvor fine kattene og solnedgangene måtte være, er det
sovemedisin for hjernen. Det utfordrer ikke en eneste hjernecelle. Skal hjernen
trenes, må den lære noe den ikke kan.
Foto: Getty Images/iStockphoto
Et nytt språk er ofte blitt brukt som eksempel. Men også dette har sine
begrensninger: Når du har lært dette språket, bestiller du deg
favorittpastaretten og favorittvinen din på en italiensk restaurant uten at det
krever særlig hjernevirksomhet.
Den digitale verdenen er derimot langt mer dynamisk: Du må hele tiden
holde deg oppdatert for ikke å sakke akterut. Skrur du på PC-en og får beskjed
om at det trengs en oppdatering, må du vite hvordan du skal gjøre dette for å
komme videre. Det ligger en kontinuerlig læringsprosess i dette.
Kognitiv reservekapasitet
Når det innføres et nytt dataprogram på jobben, er vi tvunget til å
lære oss en ny måte å utføre arbeidsoppgavene på. Da er det lett å gå i mental
vranglås. Geir Selbæk oppfordrer oss til i stedet å se på det som en mulighet
til ekstra hjernetrim – fremfor å se på omleggingen som heft og plunder.
– Og det kan du med hånden på hjertet si at du gjør?
– Jeg er absolutt ingen helgen i så måte. Jeg kan gjerne brumme når
dataprogrammet jeg endelig følte at jeg behersket til fulle, skal erstattes av
et nytt. Men jeg prøver i hvert fall å si til meg selv at dette har jeg faktisk
godt av å sette meg inn i. Jeg har studert demens og kognitiv svekkelse så
lenge at jeg vet at slike utfordringer er noe av den beste hjernetrimmen som
finnes. Det bidrar blant annet til at vi opparbeider oss det vi kaller kognitiv
reservekapasitet.
Foto:
fizkes / Shutterstock
– Og det betyr?
– At vi har noe i bakhånd. Gitt at to hjerner i utgangspunktet er helt
like, vil personen med hjernen som har opparbeidet seg en kognitiv
reservekapasitet, tåle bedre å bli gammel. Det mest innlysende eksempelet på
dette, er utdanning: Jo flere års utdanning, desto mindre risiko for demens.
Denne samlestudien viser at digital teknologi trolig har den samme effekten på
hjernen.
2. Den andre sannsynlige forklaringen til at digital kompetanse
reduserer risikoen for kognitiv svikt, er at den digitale kompetansen også
bidrar til økt sosial aktivitet.
– Et eksempel er min egen mor: Hun treffer søstrene sine på Facebook,
og barn og barnebarn på Snapchat. Det holder henne mentalt aktiv. Fra tidligere
forskning vet vi at sosial aktivitet minsker risikoen for kognitiv svekkelse.
3. Den tredje forklaringen, er at bruk av digital teknologi til en viss
grad kan kompensere for at vi er på vei til å svikte kognitivt. Geir Selbæk
forklarer:
– Tør du ikke sette deg bak rattet og kjøre til byen – ikke fordi du er
redd for å havne i grøften, men fordi du tenker at du ikke vil finne frem i
mylderet – vil du kunne ha et stort fortrinn dersom du vet hvordan Google Maps,
eller en annen form for GPS, fungerer. Det gjør at du kan få til ting som du
ellers ikke ville våget deg ut på. Se på det som et stillas du bygger rundt
deg, og som gjør at du greier mer enn den kognitive kapasiteten din egentlig
skulle tilsi, forklarer han.
Kvinner skiller seg positivt ut
Men hvordan kan man være så sikker på at det nettopp er bruk av digital
teknologi som utsetter og/eller bremser utviklingen av den kognitive
svekkelsen? Eldre som er fortrolig med det digitale, er vel gjerne de med høy
utdannelse, høy inntekt og bedre helse ... altså de som scorer høyt også på
andre områder?
Foto:
Getty Images/iStockphoto
Geir Selbæk medgir at dette har vært et av ankepunktene blant de som så
langt har kommentert resultatene – men som ikke har tatt seg bryet med å sette
seg inn i hvordan studiene er blitt gjennomført.
– Det er riktig at de med høyere utdanning, har bedre helse – inkludert
kognitiv helse – enn de med få års skolegang. Dette er det imidlertid blitt
justert for i studien, nettopp ved å kartlegge skolegangen til hver deltager.
Den kognitive effekten vi ser, er derfor uavhengig av dette. Den samme
justeringen er gjort for en rekke andre forhold som kan påvirke sammenhengen
mellom bruk av digital teknologi og risiko for kognitiv svikt.
På slutten av 1970-tallet, da en del av disse deltagerne stiftet
familie, var det ikke uvanlig at kvinner fremdeles var hjemmeværende – i hvert
fall så lenge barna var små.
Mennene dro på jobb, og ble etter hvert introdusert for den nye,
digitale verdenen. Har dette bidratt til å gi mennene en større kognitiv
reservekapasitet som de kan dra nytte av nå som de begynner å bli gamle?
– Det er mulig at menn sitter på en større kognitiv reservekapasitet
enn kvinner når de går inn i pensjonstilværelsen, men kvinner ser ut til å
utligne denne forskjellen raskt. Vi ser ofte at menn – når de forlater
arbeidslivet – har større problemer med å fylle tomrommet som oppstår – enn det
kvinner har. Derfor tar en del menn seg heller ikke bryet med å fortsette å
tilegne seg ny kunnskap, og sakker akterut. Kvinner, derimot, er flinkere til å
tilegne seg ny kunnskap selv etter at de har gått over i pensjonistenes rekker.
De er også flinkere til å pleie og utvide det sosiale nettverket.
Bidrar til økt livskvalitet
Wenche Halsen i Senteret for et aldersvennlig Norge medgir at dagens
eldre har vært gjennom store omveltninger når det kommer til det digitale, at
utviklingen kan oppleves overveldende, men at det er viktig å henge med.
Wenche Halsen
– Mestrer man dette, får man muligheten til å ta del i samfunnet og
være en del av et sosialt fellesskap. Digital deltagelse bidrar til økt
livskvalitet. Økt kunnskap gir også en tryggere digital ferdsel, forklarer hun.
Halsen understreker at eldre er en sammensatt gruppe med høyst ulike
behov.
– Selvsagt hviler det et ansvar på hver enkelt om å henge med i timen.
Men de eldre skal ikke ha alt ansvaret alene: Aktørene som har med denne
utviklingen å gjøre, har også et ansvar – og må jobbe aktivt for å få til en så
inkluderende digitalisering som mulig. Det handler blant annet om
brukervennlighet. Digital inkludering er en del av løsningen når vi blir stadig
flere eldre som skal bo trygt hjemme. Det motsatte vil være en stor utfordring
og et demokratisk problem. Jo mer brukervennlig, desto flere vil kunne ta del i
den digitale hverdagen i årene som kommer, konkluderer hun.
Kommentarer
Legg inn en kommentar