Fem typer phishing-svindel nordmenn bør være oppmerksomme på i høst

 

Kilde: F-Secure

1. «Vishing» rettet mot BankID og Vipps (tale + SMS)

Hva som skjer: Du får et anrop eller en melding fra noen som utgir seg for å være banken din, NAV eller kanskje Skatte­etaten. De sier at det er et problem med kontoen din — noe som haster — og at du må logge inn med BankID eller god­kjenne noe med Vipps med en gang.

Hvor det skjer: Telefonanrop fra «DNBs sikkerhets­avdeling», en tekst­melding om at BankID-en din er i ferd med å utløpe eller kanskje til og med WhatsApp-meldinger fra «bank­support». Noen svindlere går så langt som å sette opp falske video­anrop.

Hvordan man holder seg trygg: Norske banker vil aldri be deg om å bruke BankID via telefon eller SMS. Hvis du er i tvil, bør du legge på og ringe opp banken din på det nummeret som vises på kortet ditt.

2. Falske søkeresultater og koblinger på sosiale medier

Hva som skjer: Du søker etter «innlogging Skatte­etaten» eller «BankID hjelp» på Google — og det første resultatet ser offisielt ut, men det er faktisk en falsk annonse fra svindlere. Det samme gjelder for annonser på sosiale medier som ser ut til å tilby støtte eller gode tjenester, men som sender deg til nett­steder som stjeler bruker­opplysninger.

Hvor det skjer: Google-sponsede resultater, Facebook-annonser for teknisk støtte, Instagram-historier, LinkedIn-meldinger, YouTube-annonser.

Hvordan man holder seg trygg: Ikke klikk på sponsede annonser for sensitive ting. Finn fram den ekte koblingen eller skriv inn web­adressen selv. Det kan også være nyttig å bruke annonse­blokkering. Antall svindel­forsøk dobles i løpet av Black Friday-sesongen med falske salg og falsk teknisk støtte.

3. Leveringssvindel knyttet til Posten Norge («smishing»)

Hva som skjer: Du får en tekstmelding eller en e‑post fra Posten Norge, DHL eller andre speditører som sier at det venter en pakke på deg, eller at du må betale en toll­avgift. Koblingen peker til et falskt nettsted som stjeler betalings­opplysningene dine.

Hvor det skjer: En tekstmelding om leveranser, falske e‑poster om sporing av pakker, varsler på WhatsApp om pakker, QR-koder til falske følgesedler.

Hvordan man holder seg trygg: Ikke trykk på den koblingen. Bruk den offisielle appen til Posten Norge eller DHL til å spore pakker. Hvis det virkelig er en pakke på vei til deg, finner du den der. Du kan forvente en økning i slike svindel­forsøk etter hvert som bestillingene til Black Friday begynner å komme inn.

4. Når man utgir seg for å være en offentlig myndighet

Hva som skjer: Svindlere som utgir seg for å være fra Skatteetaten eller NAV. De sier at du skal få igjen på skatten eller at du må bekrefte konto­opplysningene dine. Du trenger bare å logge inn med BankID… med en gang.

Hvor det skjer: E-poster om tilbake­betalinger, en tekst­melding som sier at en gevinst til deg er forsinket, falske nett­steder som ser veldig ekte ut. Disse svindlene fungerer fordi vi gjerne stoler på digitale myndigheter.

Hvordan man holder seg trygg: Statlige myndigheter bruker Digipost, Altinn eller offisiell brev­post. De vil ikke be deg bruke BankID i en vanlig melding. Hvis du ikke forventet det, kan du ignorere det.

5. Investerings- og kryptosvindel

Hva som skjer: Noen tilbyr deg en god investerings­mulighet — kanskje ved å henvise til en kjendis eller en app for «KI-trading». Det starter vennlig, kanskje til og med med litt flørting. Da ber de om penger.

Hvor det skjer: Facebook-grupper, Instagram-annonser, YouTube-videoer eller til og med i samtaler på dating­apper. Det kan ta uker å bygge tillit, før de til slutt ber om penger.

Hvordan man holder seg trygg: Vær skeptisk til investeringer du ikke selv har søkt etter. Kontroller alltid selskapene gjennom Finans­tilsynet, Brønnøysund­registrene eller en annen offisiell kilde før du gir dem en eneste krone.


Slik beskytter du deg

Det foregår svindelforsøk overalt nå. Her får du er fem enkle regler som kan fungere uavhengig av sted og tid:
  • Vær mistenksom overfor alt som haster — uansett hvor du ser det.

  • Bruk offisielle kanaler til å dobbel­tsjekke — ikke bare klikk på koblingene du får presentert.

  • Bruk bare offisielle norske bank- og myndighets­apper.

  • Aktiver tofaktor­autentisering overalt.

  • Lytt til magefølelsen — hvis noe virker rart eller mistenksomt, så er det sannsynligvis det.

Hold deg oppdatert i en bedragersk verden

Svindlere bryr seg ikke om hvor du er eller hvor flink du tror du er med tekniske ting. De kaster ut brede «fangstnett» over flere plattformer og finjusterer taktikken sin hele tiden — og de blir stadig smartere. I Norge, der digitale tjenester er pålitelige og mye brukt, er det enklere enn noensinne for en falsk melding å slippe gjennom.

Denne høsten — og særlig rundt Black Friday — lønner det seg å være ekstra varsom. Hvis noen vil ha BankID-en din, en godkjenning via Vipps eller person­opplysninger av deg, så bør du ta en pust i bakken. Dobbel­tsjekk. Ring det ekte selskapet man hevder står bak. Det vil du være takknemlig for i fram­tiden.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Vi eldre har behov for å være digitale – men trenger kurs og veiledning

KI - kunstig intelligens er tatt i bruk ved Sykehuset Telemark

Nye funn om eldre: –⁠ Over­raskende med så store utslag (kilde: VG)