Fem typer phishing-svindel nordmenn bør være oppmerksomme på i høst
Kilde: F-Secure
1. «Vishing» rettet mot BankID og Vipps (tale + SMS)
Hva som skjer: Du får et anrop eller en melding fra noen som utgir seg for å være banken din, NAV eller kanskje Skatteetaten. De sier at det er et problem med kontoen din — noe som haster — og at du må logge inn med BankID eller godkjenne noe med Vipps med en gang.
Hvor det skjer: Telefonanrop fra «DNBs sikkerhetsavdeling», en tekstmelding om at BankID-en din er i ferd med å utløpe eller kanskje til og med WhatsApp-meldinger fra «banksupport». Noen svindlere går så langt som å sette opp falske videoanrop.
Hvordan man holder seg trygg: Norske banker vil aldri be deg om å bruke BankID via telefon eller SMS. Hvis du er i tvil, bør du legge på og ringe opp banken din på det nummeret som vises på kortet ditt.
2. Falske søkeresultater og koblinger på sosiale medier
Hva som skjer: Du søker etter «innlogging Skatteetaten» eller «BankID hjelp» på Google — og det første resultatet ser offisielt ut, men det er faktisk en falsk annonse fra svindlere. Det samme gjelder for annonser på sosiale medier som ser ut til å tilby støtte eller gode tjenester, men som sender deg til nettsteder som stjeler brukeropplysninger.
Hvor det skjer: Google-sponsede resultater, Facebook-annonser for teknisk støtte, Instagram-historier, LinkedIn-meldinger, YouTube-annonser.
Hvordan man holder seg trygg: Ikke klikk på sponsede annonser for sensitive ting. Finn fram den ekte koblingen eller skriv inn webadressen selv. Det kan også være nyttig å bruke annonseblokkering. Antall svindelforsøk dobles i løpet av Black Friday-sesongen med falske salg og falsk teknisk støtte.
3. Leveringssvindel knyttet til Posten Norge («smishing»)
Hva som skjer: Du får en tekstmelding eller en e‑post fra Posten Norge, DHL eller andre speditører som sier at det venter en pakke på deg, eller at du må betale en tollavgift. Koblingen peker til et falskt nettsted som stjeler betalingsopplysningene dine.
Hvor det skjer: En tekstmelding om leveranser, falske e‑poster om sporing av pakker, varsler på WhatsApp om pakker, QR-koder til falske følgesedler.
Hvordan man holder seg trygg: Ikke trykk på den koblingen. Bruk den offisielle appen til Posten Norge eller DHL til å spore pakker. Hvis det virkelig er en pakke på vei til deg, finner du den der. Du kan forvente en økning i slike svindelforsøk etter hvert som bestillingene til Black Friday begynner å komme inn.
4. Når man utgir seg for å være en offentlig myndighet
Hva som skjer: Svindlere som utgir seg for å være fra Skatteetaten eller NAV. De sier at du skal få igjen på skatten eller at du må bekrefte kontoopplysningene dine. Du trenger bare å logge inn med BankID… med en gang.
Hvor det skjer: E-poster om tilbakebetalinger, en tekstmelding som sier at en gevinst til deg er forsinket, falske nettsteder som ser veldig ekte ut. Disse svindlene fungerer fordi vi gjerne stoler på digitale myndigheter.
Hvordan man holder seg trygg: Statlige myndigheter bruker Digipost, Altinn eller offisiell brevpost. De vil ikke be deg bruke BankID i en vanlig melding. Hvis du ikke forventet det, kan du ignorere det.
5. Investerings- og kryptosvindel
Hva som skjer: Noen tilbyr deg en god investeringsmulighet — kanskje ved å henvise til en kjendis eller en app for «KI-trading». Det starter vennlig, kanskje til og med med litt flørting. Da ber de om penger.
Hvor det skjer: Facebook-grupper, Instagram-annonser, YouTube-videoer eller til og med i samtaler på datingapper. Det kan ta uker å bygge tillit, før de til slutt ber om penger.
Hvordan man holder seg trygg: Vær skeptisk til investeringer du ikke selv har søkt etter. Kontroller alltid selskapene gjennom Finanstilsynet, Brønnøysundregistrene eller en annen offisiell kilde før du gir dem en eneste krone.
Slik beskytter du deg
Det foregår svindelforsøk overalt nå. Her får du er fem enkle regler som kan fungere uavhengig av sted og tid:
Kommentarer
Legg inn en kommentar