Kommer KI til å ta fra oss jobben? 5 eksempler fra historien kan gi svar

 

Bildet over: Bryggesjauere losser sekker fra et amerikansk skip i Oslo i 1950. Antallet havnearbeidere er blitt kraftig redusert, og det samme vil skje i andre yrker – men det vil også komme nye jobber, mener forskere. (Foto: NTB)

Anders HaubartMadsenJournalist i Videnskab.dk

KI kommer til å ta jobben din.

Advarselen dukker stadig opp, både fra techmoguler som Bill Gates og Elon Musk, i politiske debatter og i forskning, som særlig peker på at folk i kunnskapsjobber må være forberedt på endringer.

Teknologi basert på kunstig intelligens gjør flere arbeidsoppgaver overflødige. Men det betyr neppe at færre kommer til å ha en jobb i framtida. 

Det sier flere forskere til den danske forskningsavisen Videnskab.dk.

– Bare fordi vi har oppfunnet kaffeautomaten, betyr det ikke at vi har fått en masse arbeidsløse baristaer, sier Jens Ulrik Hansen, forsker ved Roskilde Universitet, som underviser i forsvarlig bruk av KI.

– Oppstår nye jobber

Louise Karlskov Skyggebjerg, historiker ved Copenhagen Business School (CBS), sier dette, basert på sine egne studier:

– Ikke noe sted i historien ser vi tegn til at behovet for å jobbe forsvinner med teknologiske nyvinninger.

– Det oppstår nye jobber som tilpasser seg de nye tidene.

Arbeidet forandrer seg – det forsvinner ikke, sier de Videnskab.dk har snakket med.

Her er fem yrker de mener illustrerer denne utviklingen:

Butikker med selvbetjente kasser trenger folk til å passe på. (Foto: Fredrik Hagen / NTB)

1. Kassemedarbeidere

Den klassiske kassemedarbeideren er i ferd med å bli erstattet av utlevering og supermarkeder uten personale.

Men selv den mest automatiserte butikk trenger menneskelig kundestøtte.

Det viser historien om de rundt 1.000 indiske medarbeiderne som skal være ansatt for å fjernstyre Amazons Just Walk Out-butikker i USA.

Andre nye jobber handler om å rette de mange feilene som kunstig intelligens-teknologi forårsaker, sier Jens Ulrik Hansen. Han viser til en forskningsartikkel om dette.

Robottaxi fra firmaet Cruise i San Francisco. (Foto: Terry Chea/AP/NTB)

2. Taxisjåføren

Selvkjørende taxier testes allerede i flere amerikanske byer. Men som forsker Jens Ulrik Hansen påpeker, må mennesker fortsatt overvåke robotene.

Operatører styrer robottaxiene fra firmaet Cruise fra et kontrollrom. Et rom hvor det også er nye typer spesialister innen trafikksikkerhet og regulering.

– Det sitter masse folk som overvåker de nye teknologiene og gjør masse ting som er vanskelige å få øye på. Men de er der.

Telefonister på jobb i Seattle i USA i 1945. (Foto: Seattle Municipal Archives)

3. Telefonisten

Telefonisten var et helt nødvendig bindeledd i all telefonkommunikasjon fram til rollen forsvant med digitaliseringen i løpet av 1900-tallet.

Siden har det kommet nye ingeniører og IT-teknikere som bygger og vedlikeholder alt fra fibernett til satellittkommunikasjon.

– For den enkelte kan utviklingen selvfølgelig føre til arbeidsledighet, sier Louise Karlskov Skyggebjerg.

– Men på samfunnsnivå er det gjennom historien alltid blitt skapt nye typer jobber.

En tysk typograf i full sving ved settekassa i 1954. (Foto: Bundesarchiv, Bild 183-27924-0001 / CC-BY-SA 3.0)

4. Typografen

Før vi fikk datamaskiner, måtte en typograf sette alle trykte tekster manuelt – bokstav for bokstav.

Da behovet ble borte, fikk mennesker med sans for tekst og visuell kommunikasjon nye roller.

Som Jens Ulrik Hansen påpeker, er heller ikke jobben hans på universitetet blitt lettere bare fordi han og studentene nå får hjelp av kunstig intelligens.

– Jobben min har allerede forandret seg, sier han.

– Jeg bruker for eksempel veldig mye tid på å tenke nytt om hva det vil si å lære noe og hvordan vi måler at studentene har lært noe.

I 1987 var det fortsatt tradisjonelle havnearbeidere i havna i Texas i USA. (Foto: Jay Phagan/CC BY 2.0)

5. Havnearbeideren

På 1960-tallet kom containerne og kranene til havnene og fikk antallet havnearbeidere til å stupe.

Senere oppsto nye spesialiteter:

Teknikere som vedlikeholder de automatiserte systemene.

Logistikk koordinatorer og dataanalytikere som optimaliserer havnenes drift.

Kommersiell interesse bak KI-hype

Så har vi selvfølgelig også oversetterne som mister jobben på grunn av kunstig intelligens.

Og grafikerne og fotografene som akkurat nå forsvinner fra mediebransjen.

Det er dette som ofte får oppmerksomhet i debatten om KI: At vi ligger an til å miste arbeidsplasser.

Jens Ulrik Hansen kaller slike spådommer for «ren spekulasjon», og han er ikke i tvil om hvem som har noe å tjene på det:

– De som prøver å selge disse teknologiene, vil selvfølgelig gjerne snakke opp teknologienes evner, sier han.

– Men så langt er det ikke særlig mye som tyder på at de får rett.

En KI-boble med få oppsigelser

Mange har begynt å snakke om en KI-boble – noe Louise Karlskov Skyggebjerg også trekker fram.

Hun ser nemlig lignende tegn til hype rundt nye teknologier gjennom historien. Derfor er hun «litt irritert» over dagens debatt om KI, som hun mener er for unyansert.

Støvsugeren ble også oversolgt med et løfte om å spare tid, særlig for kvinner, sier hun og trekker fram boka «More Work for Mother» om nettopp dette paradokset.

– Det blir sagt at nå endrer verden seg raskere enn noen gang før, og derfor kommer mange snart til å stå uten arbeid.

– Men det har vi altså sagt hele tida i over 100 år – uten at det noen gang har skjedd.

Til de danske avisene DR og Weekendavisen har andre forskere sagt noe lignende.

Weekendavisen skriver om en britisk undersøkelse som avviser ideen om masseoppsigelser.

Tallene viser at bare fire prosent av virksomhetene som bruker KI, reduserer antallet ansatte på grunn av KI.