«Det er forvirrende, jeg klarer ikke å finne fram»

  

SÅRBARE: Rundt 20 prosent av befolkningen anslås å være digitalt sårbare i møte med offentlige tjenester, ifølge Digitaliseringsdirektoratet. (Illustrasjonsfoto)

Foto: SCANPIX

Mange eldre sliter med å bruke digitale tjenester, selv om disse oppfyller lovkravene om å være tilgjengelige.

Alexander Nordby– Journalist Journalist

Saken oppsummert:

• En NTNU-studie med 294 personer mellom 55 og 90 år viser at mange eldre opplever frustrasjon, usikkerhet og manglende kompetanse i møte med digitale tjenester.
• Selv om mange nettsider oppfyller lovkrav til tilgjengelighet, klarer flere eldre likevel ikke å bruke dem i praksis.
• De vanligste problemene handler om vanskelig navigasjon, teknisk språk, innlogging og autentisering, samt tekniske og tidsmessige utfordringer.
• Forskerne mener dagens tester for digital tilgjengelighet ikke fanger godt nok opp eldres faktiske behov og barrierer.
• Digitaliseringsminister Torgeir Micaelsen sier at rundt 20 prosent av befolkningen er digitalt sårbare, og at tallet er for høyt.
• Regjeringen vil redusere digitalt utenforskap gjennom universell utforming, opplæring, veiledning og samarbeid mellom offentlige og private aktører.

I en ny studie fra NTNU ble 294 personer i alderen 55-90 år spurt om erfaringer når de bruker offentlige og private nettsider og digitale løsninger.

Mange av dem oppgir frustrasjon, usikkerhet og manglende kompetanse.

Det kan for eksempel gjelde når de skal logge seg inn på et nettsted eller navigere på mobil, nettbrett eller datamaskin.

Her er noen eksempler fra svarene forskerne fikk fra de eldre:

• Det er forvirrende, jeg klarer ikke å finne fram.
• Jeg er blitt ledet inn i labyrinter som jeg ikke forstår?
• Ikke alle nettsider er selvforklarende... Jeg strever med å finne hvilken knapp jeg skal trykke på.
• Enkelte ganger kan jeg ikke se hele siden fordi jeg bruker forstørret skrift.
• Du drukner i informasjon du ikke trenger, og går deg vill.

Sujay Shalawadi, Eleftherios Papachristps og Yavuz Inal er forskere ved NTNU i Gjøvik.

Foto: Alexander Nordby / NRK

– Klarer ikke å bruke dem

Førsteamanuensis Yavuz Inal ved NTNU i Gjøvik har ledet arbeidet med studien.

– De fleste nettstedene skal være tilgjengelige. Men når det gjelder erfaringer, ser vi det motsatte. Mange eldre klarer ikke å bruke dem, forteller han.

Førsteamanuensis Yavus Inal ved NTNU Gjøvik.

Foto: Alexander Nordby / NRK

Forskerne beskriver fire kategorier der mange eldre opplever utfordringer.

• Mange sliter med å navigere
• Flere forteller om vanskelig og teknisk språkbruk
• Innlogging og autentisering er problematisk
• De opplever tekniske og tidsmessige utfordringer

Internasjonal standard for tilgjengelighet

• Det finnes en retningsgivende internasjonal standard for universell utforming av nettsider og digitale løsninger kalt WCAG (Web Content Accessibility Guidelines)
• Standarden har tre nivåer (A), (AA) og (AAA).
• I dag er det bare det nest høyeste nivået (AA) som må oppfylles for at digitale tjenester skal tilfredsstille lovkravene i Norge.

– Vi må finne andre måter å forstå personer på og identifisere barrierer som folk i praksis opplever, sier Yavuz Inal.

Han sier at utdanningsinstitusjoner, utviklere og myndigheter må jobbe sammen for å forbedre tjenestene. Men han understreker at det ikke finnes ikke en enkel løsning.

Dagens tester for digital tilgjengelighet fanger ikke godt nok opp eldres behov, ifølge Inal. Han peker på at kunstig intelligens kan være til hjelp.

– Vi vet at selskaper nå bruker kunstig intelligens for å utvikle eller sjekke tilgjengelighet. Det kan være til god hjelp. Men det må komme i tillegg til menneskelige vurderinger, sier han.

– Tallet er for høyt

Digitaliseringsminister Torgeir Micaelsen mener at NTNU-studien er viktig.

Rundt 20 prosent av befolkningen anslås å være digitalt sårbare i møte med offentlige tjenester, ifølge Digitaliseringsdirektoratet.

– Dette tallet omfatter ikke bare eldre, men også andre som av ulike årsaker er digitalt sårbare. Jeg mener at dette tallet er for høyt. Derfor jobber regjeringen aktivt med å redusere digitalt utenforskap og legge til rette for at flest mulig skal kunne delta digitalt, sier Micaelsen.

Digitaliseringsminister Torgeir Micaelsen (Ap).

Foto: Eirik Pessl-Kleiven / NRK

Han mener det offentlige ​​ikke kan løse dagens utfordringer med digitalt utenforskap alene.

– Vårt mål er at alle skal med. Vi jobber derfor med tiltak for alle som synes det er krevende å holde tritt med teknologiutviklingen. Et eksempel er kravene til universell utforming av IKT-løsninger, som gjør det lettere for alle å bruke digitale løsninger.

– Jeg er derfor opptatt av at offentlige og private aktører samarbeider godt for å finne gode løsninger for de digitalt sårbare. Regjeringen støtter opp under det gode arbeidet med opplæring og veiledning som skjer på lokalt nivå gjennom Digdirs tilskuddsordning og Seniornett, og vi er kjent med flere andre initiativer på dette området, sier han.

Torgeir Micaelsen mener det også er viktig at det finnes alternativer for de som av ulike årsaker ikke kan eller vil være digitale.

– Du kan for eksempel reservere deg mot å motta post fra det offentlige digitalt, og selv om du kan fornye en resept i Helsenorge-appen, er det også fullt mulig å ringe fastlegen og be om at resepten fornyes, sier han.