Hva er digital svindel?

 

Digital svindel handler om at noen forsøker å lure deg ved hjelp av digitale kanaler for å få tilgang til penger, sensitiv informasjon eller kontroll over enhetene dine. Hele 9 av 10 nordmenn har opplevd forsøk på digital svindel.

Kilde: NKOM

Felles for de fleste svindelforsøk er at svindlerne spiller på følelser som frykt, hastverk, usikkerhet eller fristelsen om en gevinst. Når de først har fått din tillit, prøver de å få deg til å gjøre noe – som å oppgi passord, BankID-koder, klikke på lenker eller installere programmer.

Svindlerne bruker ofte kanaler som:

• Telefonanrop
• SMS (tekstmeldinger)
• Internettbaserte meldingstjenester ((WhatsApp, Snapchat, Discord
• E-post
• Sosiale medier 
• Datingsider, falske nettbutikker eller andre nettjenester

Vanlige former for digital svindel:

Misbruk av telefonnummer (spoofing)

Svindleren ringer deg fra et utenlandsk nummer de har tyvlånt (spoofet). Målet er å få deg til å oppgi passord, koder eller andre personopplysninger eller å laste ned en programvare som gjør at de kan ta over din PC.

Lenker i e-post eller SMS (phishing)

Svindleren sender deg en lenke som ser ut til å komme fra en virksomhet du stoler på, for å «fiske» etter informasjon. Klikker du på lenken, kan du ende opp på en falsk innloggingsside eller nettbutikk som samler inn personopplysninger og passord. Vær kritisk. Skal du logge inn i nettbanken eller besøke en nettbutikk, søk opp nettsiden selv i stedet for å bruke lenken du får.

Svindel på internett og i sosiale medier

Vær skeptisk til nettbutikker som lokker med uvanlig gode tilbud. Før du handler på en ukjent side, søk opp andres erfaringer først. Husk også at svindelforsøk ofte skjer på markedsplasser for bruktkjøp og salg. Svindelforsøk kan også skje på datingsider.

Slik tenker svindlerne

Svindlernes første mål er å vinne din tillit. De kan utgi seg for å ringe fra kjente aktører som Federal Trade Commission, PayPal, Interpol, banken eller politiet. For å virke troverdige spiller de på følelser og bruker informasjon de har funnet om deg på nettet. Mange er svært overbevisende og veltalende.

En vanlig metode er å skape et inntrykk av at noe haster, slik at du føler deg presset til å handle raskt. De kan for eksempel si at:

• noen prøver å ta opp lån i ditt navn,
• du har vunnet en premie som må hentes umiddelbart,
• eller at de har «funnet» penger du tidligere har tapt i svindel.

Ofte ber de deg flytte samtalen til apper som WhatsApp eller Snapchat.

Svindleren starter gjerne hyggelig og hjelpsom, men tonen kan raskt bli mer truende. De kan begynne med å be om små beløp, før kravene gradvis øker.

Noen svindlere forsøker å dra deg med i svindel mot andre – for eksempel ved å bruke din bankkonto som «muldyrkonto» for å overføre penger til utenlandske svindlere. De mest utspekulerte nøyer seg ikke med å lure deg én gang, men kan gå videre til utpressing.

Bygg ditt eget digitale forsvar

Digital svindel skjer i mange former, men nesten alle metoder bygger på å manipulere mennesker – ikke bare teknologi. Ved å lære deg hvordan svindlerne opererer og være kritisk til henvendelser, kan du bygge ditt eget digitale forsvar. 

Du ville aldri gitt husnøkkelen til en fremmed – på samme måte skal du aldri gi fra deg BankID eller annen sensitiv informasjon.

La deg ikke stresse til raske valg. Stopp, tenk og sjekk! – før du klikker eller svarer.