En av fire er bekymret for digitalt utenforskap i alderdommen

 

En av fire er bekymret for digitalt utenforskap i alderdommen. Det viser en fersk undersøkelse fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Samtidig framkommer det at mange allerede opplever barrierer i møte med digitale offentlige tjenester.

Tekst: NIM Foto: NTB

 NIMs direktør Kai Spurkland mener undersøkelsen viser digitaliseringens skyggeside.

– Undersøkelsen viser at digitalt utenforskap er et samfunnsproblem som rammer en stor andel av befolkningen, ikke bare eldre. Mange opplever eller frykter å bli stående igjen på stasjonen når digitaliseringstoget går, og vi ser at de mest sårbare blir hardest utsatt. Dette har myndighetene et ansvar for å gjøre noe med, sier Spurkland.

Undersøkelsens hovedfunn

Undersøkelsen viser blant annet at:

• 1 av 4 er redde for å falle utenfor samfunnet som gammel fordi de ikke klarer å ta i bruk offentlige digitale tjenester i framtiden.
• 1 av 5 har selv hatt eller kjenner noen som har hatt problemer med å ta i bruk offentlige digitale tjenester i løpet av det siste året.
• Flest rapporterer at problemene skyldes dårlige digitale løsninger og at de mangler digitale ferdigheter. Manglende tilgang til bankID, dårlig helsetilstand, uforståelig språk og mangel på utstyr eller internett er andre årsaker.
• Sårbare grupper er særlig utsatt for digitalt utenforskap. 8 av 10 oppgir at personen(e) som har hatt digitale vansker har ett eller flere kjennetegn som kan gjøre dem digitalt sårbare.
• Flest oppgir at høy alder er et kjennetegn ved personer de kjenner som er digitalt sårbare. Samtidig viser undersøkelsen at både digital sårbarhet og bekymring for dette i framtiden finnes blant alle aldersgrupper.

Offentlige tjenester må være tilgjengelige for alle

Myndighetene er pålagt å legge til rette for at hele befolkningen kan ytre seg og motta informasjon. Dette følger av Grunnloven § 100 sjette ledd, også kjent som infrastrukturkravet.

– I dag er internett og digitale løsninger en sentral del av denne infrastrukturen. Digital tilgang og kompetanse er i økende grad en forutsetning for å delta i samfunnet. Undersøkelsen viser at dette ikke er noe alle besitter, sier Spurkland. 

Han påpeker at tilgang til offentlige tjenester også er grunnleggende for å få ivaretatt en rekke andre rettigheter, slik som retten til helse, og barns rett til å bli hørt. 

– Når digitaliseringen ikke tar høyde for sårbarhet, kan det utfordre flere menneskerettigheter og føre til forskjellsbehandling av grupper som allerede står i en utsatt posisjon, sier Spurkland.

Menneskerettighetene forplikter myndighetene til å sikre at offentlig informasjon og tjenester er tilgjengelige for hele befolkningen.

– Myndighetene har en plikt til å arbeide aktivt for å eliminere digitalt utenforskap. Dessverre bekrefter undersøkelsen at det fortsatt er en vei å gå for å innfri disse forpliktelsene, sier Spurkland.

– Myndighetene må sterkere på banen

Norge har som mål om å bli verdens mest digitaliserte land innen 2030. 

– Digitaliseringen har mange positive sider, ved at flere får tilgang til informasjon, tjenester og fellesskap. Slik blir digitale løsninger stadig viktigere for å realisere menneskerettighetene, også for sårbare grupper. Dessverre er det mange som faller utenfor, med store konsekvenser for den enkelte, sier Spurkland.

Digitaliseringsdirektoratet anslår at rundt 850 000 personer er digitalt sårbare i Norge. I NIMs ferske spørreundersøkelse oppgir 10 % av respondentene å selv å ha hatt problemer med tilgang til eller bruk av offentlige digitale tjenester det siste året, og 14 % svarer at de har noen i sin nære omgangskrets som har hatt slike problemer. 

Blant dem som har opplevd problemer, svarer åtte av ti at personen eller personene hadde minst ett sårbarhetskjennetegn, som høy alder, kognitive utfordringer, funksjonsnedsettelser, psykiske helseutfordringer, lav inntekt eller minoritetsspråklig bakgrunn. Høy alder (over 70 år) er kjennetegnet som går igjen hos over halvparten av respondentene.

– Myndighetene må sterkere på banen for å sikre at digitale tjenester er universelt utformet, og at de er mulig å forstå og ta i bruk for så mange som mulig. Samtidig må vi også anerkjenne at enkelte aldri vil klare å bruke digitale verktøy på samme måte som resten av befolkningen. For disse må det utvikles bedre alternative løsninger enn det som finnes i dag, sier Spurkland.

Om undersøkelsen

Undersøkelsen ble gjennomført av Verian på oppdrag av NIM i mars 2025, gjennom Kantar Medias panel GallupPanelet. I overkant av 1000 personer har svart på undersøkelsen, som ble rettet mot et representativt utvalg av befolkningen fylt 18 år eller eldre.