Seniornett Grenland - sammen for digital mestring

  Flere nordmenn mener at samfunnet kan bli bedre med AI-bruk i nyhetsmediene. Norge er landet der flest betaler for tjenester av kunstig intelligens (AI). Her er et AI-bilde av president Donald Trump som ble publisert på sin Truth Social-plattform 12. april i år. Fredrik Varfjell / NTB Norge er landet der flest betaler for tjenester av kunstig intelligens (AI). Det viser en studie utført av Reuters Institute for the Study of Journalism (RISJ) ved Universitetet i Oxford. Organisasjonen Fritt Ord tok initiativet for at Norge ble med i studien. Studien har kartlagt hvordan folk bruker kunstig intelligens, og hva de mener om bruken av den i journalistikken. Det er første gang Norge er en del av studien. Norge er det landet i verden med høyest betalingsvilje for nyheter. Høyest av de ni landene som var med i studien om AI, er også andelen nordmenn som har betalt tilgang til minst en AI-tjeneste. Hele 26 prosent av befolkningen betaler for en AI-tjeneste, enten privat ell...

  KI-generert bilde-em Kilde: Finans Norge 1. Phishing i alle varianter En ofte brukt svindelmetode er phishing. Her «fisker» svindlerne etter personlige opplysninger, eller med andre ord, prøver å lure deg til å gi fra deg BankID-informasjon, passord eller kortnummer. Det skjer ofte gjennom telefon, SMS, e post, lenker på nettet eller QR koder. Opplysningene fra offeret brukes deretter av de kriminelle til å utføre svindel. 2. Svindel med hjemmebesøk Svindlerne ringer ofte eldre og enslige, og påstår at ofret har blitt utsatt for svindel – noe som i mange tilfeller stemmer. De utgir seg for å være politi, bankansatt eller teknikere og sier at noen vil komme hjem til dem for å «hjelpe». Kort tid etter dukker en falsk politibetjent eller bankansatt opp, ofte med falsk uniform og legitimasjon. De kan: Tømme bankkontoer Ta med seg verdisaker Holde offeret tilbake hjemme eller et annet sted Bruke trusler og fysisk makt I noen tilfeller blir offeret bedt om å le...

  Når telefonen melder «ikke mer plass», er det sjelden bildene som er problemet. Sebastian Juul Teksiden   Varselet dukker alltid opp på verst tenkelig tidspunkt. Midt i en video, foran en konsert, eller når du skal knipse et nytt bilde. Den klassiske refleksen er å begynne å slette bilder, men det er nesten alltid feil sted å starte. App-cacher, automatisk nedlastede meldingsvedlegg og midlertidige systemfiler tar som regel langt mer plass enn selve bildesamlingen. Både iPhone og Android har innebygde verktøy som viser nøyaktig hva som fyller lagringen, og lar deg frigjøre flere gigabytes uten å røre ett eneste bilde. Slik gjør du det på iPhone Åpne Innstillinger, trykk Generelt og deretter iPhone-lagring. Her vises alle apper med sin lagringsbruk , sortert etter størrelse, pluss et par konkrete anbefalinger øverst på skjermen. Den viktigste er «avlast app». Grepet fjerner selve appen, men beholder dokumenter og innstillinger, slik at du kan hente den ned ig...

  Selger du på Finn.no, skal pengene stå på kontoen før du sender noe som helst. Sebastian Juul Teksiden   Svindelen går ut på at kjøperen sender en Vipps-forespørsel som ser ut som en betalingsbekreftelse, selgeren tror pengene er på vei, og varen går i posten. Først senere oppdager selgeren at kontoen er like tom som før. Over 1 000 Vipps-brukere tar kontakt med selskapet hver eneste måned fordi de er svindlet eller har vært utsatt for forsøk, opplyste Silke Øverby i Vipps til Varden i mai 2024 . Hun beskrev svindlerne som profesjonelle og pekte på bruktmarkedet som et av deres viktigste jaktmarker. Slik ser svindelen ut i praksis Selgeren får en henvendelse via Finn eller en melding på Vipps som ligner et varsel om innbetaling. I noen tilfeller får selgeren også en falsk e-postkvittering som utgir seg for å være fra Posten eller en betalingstjeneste. Selve pengene har aldri forlatt kjøperens konto. Felles for alle variantene er at kjøperen presser på for at h...

    SÅRBARE: Rundt 20 prosent av befolkningen anslås å være digitalt sårbare i møte med offentlige tjenester, ifølge Digitaliseringsdirektoratet. (Illustrasjonsfoto) Foto: SCANPIX Mange eldre sliter med å bruke digitale tjenester, selv om disse oppfyller lovkravene om å være tilgjengelige. Alexander Nordby– Journalist  Journalist Saken oppsummert: En NTNU-studie med 294 personer mellom 55 og 90 år viser at mange eldre opplever frustrasjon, usikkerhet og manglende kompetanse i møte med digitale tjenester. Selv om mange nettsider oppfyller lovkrav til tilgjengelighet, klarer flere eldre likevel ikke å bruke dem i praksis. De vanligste problemene handler om vanskelig navigasjon, teknisk språk, innlogging og autentisering, samt tekniske og tidsmessige utfordringer. Forskerne mener dagens tester for digital tilgjengelighet ikke fanger godt nok opp eldres faktiske behov og barrierer. Digitaliseringsminister Torgeir ...